ADVENTSTJERNENS HISTORIE

Det er første søndag i advent og en fin anledning til å se bakover og finne ut mer om adventstjernens første år i Norge. Dette er ikke så godt dokumentert, og det gjenstår fremdeles mange puslespillbrikker.

OPPRINNELSEN – HERRNHUTERSTJERNEN

Som mange andre av juleskikkene våre oppsto tradisjonen rundt adventstjernen i Tyskland. Forbildet er den lysende Betlehemsstjernen. Den første stjernen var av papir og ble utviklet av brødremenigheten eller herrnhuterne. Den ble tent i 1821 i forbindelse med et jubileum i menigheten og hadde hele 110 takker. Det var altså ikke en flat vindusstjerne som den vi er vant til i dag, men det som kalles en moravisk stjerne med takker ut til alle kanter. Denne første stjernen ble hengt opp i forbindelse med Helligetrekongersdag.

Utover 1800-tallet ble den mangetakkede stjernen tatt i bruk i adventstiden. Herrnhuterne hadde misjonærer rundt om i verden, og barna deres gikk på menighetens skoler i Tyskland. Guttene laget stjerner som lyste opp internatene i før jul. Konstruksjonen av stjernene var en del av matematikkundervisningen for å gi bedre forståelse for geometriske former. Fargene var rødt og hvitt, hvitt for renhet og rødt for Kristi blod.

Bildet over: Herrnhuterstjerne i originalfargene rød og hvit. Bildet til høyre viser stjernen slik den ble utviklet for salg på slutten av 1800-tallet, som et byggesett for å muliggjøre pakking og transport. Fra piccclick.de

I 1897 utviklet forretningsmannen Pieter Hendrik Verbeek herrnhuterstjernen videre til en modell som kunne leveres i komponenter og settes sammen hjemme. Denne stjernen ble standardisert med 25 takker. Takkene kom i fem farger – hvit, gul, rød, grønn og blå, og kunne settes sammen i 11 ulike fargekombinasjoner. Stjernen kom i to størrelser: 56 og 80 cm.

Herrnhuterstjernen ble patentert i 1925. Etter andre verdenskrig fortsatte produksjonen i statlig regi i daværende DDR. Etter murens fall ble virksomheten omorganisert og foregår fremdeles i den lille byen Herrnhut. Stjernen finnes i dag i en rekke ulike størrelser, materialer og farger. Ekte herrnhuterstjerner eksporteres til hele verden.

STJERNER FRA ERZGEBIRGE

Herrnhut ligger i fjellområdet Erzgebirge som danner grensen mellom Sachsen i det østlige Tyskland og Bøhmen i det vestlige Tsjekkia. Det finnes en rekke ulike adventstjerner fra dette området og de har navn etter byene der de har blitt utviklet og produsert.

Annabergerstjernen er også av typen moravisk, mangetakket stjerne. Mens Herrnhuterstjernen kom med tredimensjonale takker man kunne sette sammen hjemme, ble Annabergermodellen konstruert for flatpakking, slik at den kunne foldes ut og inn med et håndgrep. Den kom på markedet i 1924. Annabergerstjernen har 18 takker.

Bildet over: Annabergerstjernen. Til høyre modellen med 18 takker som ble oppfunnet i 1924. Nederst til venstre vises den foldet sammen. Øverst til venstre er den flate vindusmodellen, lansert på ukjent tidspunkt.
Foto: Wikimedia commons

Herrnhuterstjernen og Annabergerstjernen er ikke egnet for oppheng i vindu, men fra tak eller i en døråpning. Senere – det har hittil ikke lykkes meg å finne ut om det var før eller etter svenske Tindra kristall som omtales litt senere, ble en flat stjerne, en såkalt vindusstjerne, satt i produksjon i Annaberg, og begge modeller lages fremdeles i byen den dag i dag.

En annen stjerne fra Erzgebirge, Sebnitzerstjernen, kom i produksjon rundt 1960, da hele Erzgebirgeområdet tilhørte daværende Øst-Tyskland. Dette er en flat modell beregnet på bruk i vindu. Den ble laget i hvitt og rødt og hvitt og gull. Sebnitzerstjernen ble solgt i Norge. Den produseres ikke lenger i dag.

Bildet over: adventstjerne fra Sebnitz, antagelig produsert og solgt i Norge ca 1970. Foto: Villa Bergfall

ADVENTSTJERNEN I SVERIGE

Ordet adventstjerne skal ha vært brukt i Sverige første gang i 1934, da man begynte å ta inn importerte, tyske papirstjerner. Før den tid hadde enkelte familier med tilknytning til Herrnhutområdet eller brødremenigheten gjort skikken noe kjent, men den var ikke utbredt.

Det store gjennombruddet i Sverige kom i 1941, da Erling Persson – mest kjent som grunnleggeren av Hennes & Mauritz – og kameraten Björn Wennberg startet masseproduksjon av papirstjerner. Ideen kom fordi tyske, importerte herrnhuterstjerner var dyre – rundt 15 kroner. De utviklet en flatpakket stjerne som kunne selges for 2,50 og laget hele  200 000 eksemplarer det første produksjonsåret.

Bildet over: Adventstjernen Tindra kristall, lansert i Sverige i 1941. Foto: Upplandsmuseet CC BY-NC-ND

Varenavnet ble etter hvert Tindra kristall. Denne stjernen er guloransje i fargen og  hullene som slippper gjennom lys er formet som små stjerner. Modellen ble svært populær og så utbredt at den etter hvert fikk tilnavnet «proletarstjernen». Under krigen var mange norske, danske og polske flyktninger ansatt for å produsere Tindra kristall. På det største var 300 personer sysselsatt med å lage stjernen.

Bildet over: Fotografi fra 1949 som viser papirstjerne i bruk i Sverige. Foto: Mickelsson, Hilding / Hälsinglands museum CC BY-NC

ADVENTSTJERNEN I NORGE

Den moraviske stjernen med mange takker var kjent i Norge på slutten av 1800-tallet. I en beskrivelse fra 1891 blir det vist hvordan man lager en tolvtakket stjerne av papir. Denne er ikke til bruk i advent, men som toppstjerne på juletreet.

Hittil eldste dokumentasjon på omtale av adventstjerne i Norge er fra 1934, der skikken forklares i  en avissak. Med blending og mørklegging under andre verdenskrig ble det brått slutt på muligheten til å henge opp stjerner i vinduene. Fra 1946 begynner det å komme annonser for adventstjerner i avisene.

Bildet over: Annonser fra Bodø papirhandel, den eldste til venstre er fra 1946. Året etter ble det beskrevet grundigere hvordan stjernen skulle brukes. Det kan tyde på at dette ikke var en allment kjent skikk den gangen. Nordlandsposten 29.11.1946 og 1.12.1947
Bildet til venstre over: Den strålende julestjerne ble annonsert i norske aviser før julen 1949. Arbeiderbladet 20.12.1949. Til høyre: Norsk Folkemuseum har et eksemplar og originalemballasje. Foto: Reinsfelt, Anne Lise / Norsk Folkemuseum CC BY-SA

At tidspunktet stjernen skulle tennes ikke var helt standardisert, viser denne avissaken:

Adventstjernen innføres i stadig flere hjem her i Hamar, men det later til at mange ikke riktig kjenner hensikten med den. Den blir tendt juleaften og lyser langt utover vinteren, ja helt til påske, sier en av våre kvinnelige lesere. Men hun gjør merksam på at den skal tendes første søndag i desember, og slukkes når julen er forbi. – Hamar Arbeiderblad 9. desember 1952

Bildet over: Luma lanserte en adventstjerne av plast første gang i 1953. Den så helt maken ut i annonsen til høyre fra 1962 og har antagelig vært i mange norske hjem. Drammens tidende 30.11.1953 og Bergens arbeiderblad 7.12.1962

Utover 1960-tallet virker det som adventstjernen etablerte seg og ble allemannseie. Man kom til enighet om at første søndag i advent var dagen den skulle tennes, jeg kan ikke huske at noen avvek fra den regelen i min barndom på 1970-tallet.

Norske museer har få adventstjerner i sine samlinger. Det skyldes nok at skikken er såpass ny. Det har også vært svært vanskelig å finne fotografier fra perioden 1946-1970 som viser stjernen i bruk. Har noen en gammel stjerne eller et interiørfoto er det bare å sende et bilde 🙂

KILDER:
Digitaltmuseum.no og Digitaltmuseum.se
Digitaliserte aviser på NB.no – se detaljer og dato i teksten
Wikipedia: Annaberger Faltstern og Herrnhuter Stern
herrnhuter-sterne.de (produsent av Herrnhuterstjernen)
buchbinderei-kraft.de (produsent av Annabergerstjernen)
weltalf. wordpress.com – Bester Stoff aus dem Erzgebirge – Adventssterne

KORT OM MEG SELV
Jeg har i mange år jobbet med juletradisjoner ved Norsk Folkemuseum i Oslo, skrevet mange artikler om emnet, og også bidratt i en rekke aviser og magasiner. I tillegg deltatt i flere radioprogrammer og i TV.

I julesesongen legger jeg ut mye stoff om juletradisjoner på min Facebookside «Gammeldags Jul» og er ansvarlig for det historiske julesortimentet i nettbutikken hos Gamletrehus.no.

Har du bidrag til artikkelen setter jeg stor pris på det! Skriv gjerne en kommentar i feltet under 😃

Med hilsen Marit Odden

Ikke følger av bloggen vår?
Bli gjerne følger og motta varsel hver gang vi legger ut nye innlegg..👍

Lage stakittgjerde, del 1 – historie og forberedelser..

Vi er godt i gang med å lage stakittgjerde etter forbilde fra gamle foto. En omfattende jobb som tar laang tid.. Vi startet arbeidet med stakittgjerdet for 2 år siden og målet er å bli ferdig rundt hele tomta i år.

Les mer «Lage stakittgjerde, del 1 – historie og forberedelser..»

Bibliotekrom del 5 – gjenbruksdører, malingsfjerning, maling og detaljer

Vi er godt i gang med å linoljemale dører i bibliotekrommet. Etter forbilde fra dører i finstue og hall i Villa Bergfall er i alt 7 ulike farger brukt – en hovedfarge og seks kontrastfarger.

Les mer «Bibliotekrom del 5 – gjenbruksdører, malingsfjerning, maling og detaljer»

Bibliotekrom del 3 – detaljer, fresing og grovmontering

Den stedsbygde konstruksjonen til bokseksjonen er nesten ferdig og i det siste har vi jobbet med detaljer, hyller, tilpasning og grovmontering

Les mer «Bibliotekrom del 3 – detaljer, fresing og grovmontering»