Adventskransens historie

Som mange andre av våre jule- og adventsskikker stammer adventskransen fra Tyskland.

Den aller første adventskransen ble tent i Hamburg i 1839. Der grunnla teologen Johann Hinrich Winchern oppfostringsanstalten Rauhes Haus for fattige gutter i 1833. For å gi ventetiden før jul et innhold, plasserte han 4 store, hvite lys og 20 små, røde lys langs ytterkanten av et vognhjul som ble hengt opp som en krans. De hvite lysene var for adventssøndagene, de røde lysene for hverdagene fram til julaften. Antallet røde lys ble derfor forskjellig hvert år. Hver kveld fra første søndag i advent til julaften ble det tent et lys. Slik lærte også de yngste guttene å telle. 

En variant av den første adventskransen, en såkalt Wichernkranz. Foto: CC BY 2.5, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=366190

Denne kransen utviklet seg videre og i følge tysk Wikipedia kjenner man kranser med fire lys, et for hver søndag i advent, fra rundt 1860.

Det tok tid før vi tok i bruk adventskransen i Norge. Den ble omtalt i norske aviser som en vakker, tysk skikk rundt 1930. I 1931 sto det en sak om adventskransen på trykk i Bergens tidende. Innsenderen kaller seg “Piken med svovelstikkene” og innleder med “Kjenner De adventeskransen? Den var en liten forsmak på julen i mine barnedager, som både små og store frydet sig ved. Men jeg har ikke sett den i mange hjem”

Denne saken fra 1931 er den aller eldste beskrivelsen av adventskransen jeg har funnet på norsk. Kransen skal lages av granbar og ombindes med røde silkebånd. Røde eller hvite lys festes i juletrelysklyper. Kransen står på kaffebordet eller henges opp under lampen i adventstiden. Men denne første kransen har ikke fire lys, men fem. Det siste lyset skal tennes på julaften.

Neste beskrivelse i min samling er fra 1937, den sto på trykk i Aftenposten. Denne kransen har fire lys. Her forklares det hvordan man tenner et lys første søndag i advent, to den neste og så videre. Det tyder på at kransen ikke var allment kjent eller brukt i Norge på det tidspunktet. Beskrivelsen ligner ellers saken fra 1931, men nå presiseres det at det skal brukes røde lys. Kransen kan lages av barlind, gran eller einer. Saken er signert D. S. M.  Og jammen dukker eksakt samme beskrivelse og ordlyd opp igjen i Schønberg-Erkens kjøkkenalmanakk 1939. Nå er den undertegnet med fullt navn, overrettssakfører Dagny Stousland Møller. 

Adventskrans laget etter beskrivelse fra 1937. Foto: Gamletrehus.no

Videre finner vi lignende beskrivelser fra 1949 og 1959 i norske bøker. Fra rundt 1950 finnes også beskrivelser av adventsstaker, med lysene på rad. Samtidig kommer annonser om adventsstaker for salg på trykk i avisene. Englespillet med fire lys ble også brukt som adventskrans rundt 1950. Denne utgaven av englespillet er en svensk patent fra 1948.

Konklusjonen ut fra disse kildene er at adventskransen hos oss var i bruk hos noen få tidlig på 1900-tallet, men at skikken begynte å spre seg i løpet av 1930-årene. Samtidig tok det tid, i Hamar Arbeiderblad sto en sak på trykk i 1961 som tyder på at langt fra alle tente adventslys.

Hvilken farge skal adventslysene ha? Annonse fra 1972 åpner for en befriende valgfrihet. Gjengitt med tillatelse fra Hamar Arbeiderblad.

Fargen på lysene beskrives som nevnt som røde eller hvite i 1937 og røde i 1939. Oftest står det ingenting om fargen utover 1950-tallet. Utpå 1960-tallet nevnes lilla lys, som også er den liturgiske fargen for advent. I Hamar arbeiderblad ble det annonsert både røde, hvite og lilla adventslys fra en lokal butikk i 1972. Båndene rundt kransen er stort sett beskrevet som røde, men en beskrivelse fra 1960 åpner også opp for grønne eller sølvfargede bånd.

Inspirert av disse tidlige beskrivelsene tenner vi det første lyset i en nylaget adventskrans av granbar i Villa Bergfall i dag.

Hengende utgave av adventskrans, etter beskrivelser fra 1930-tallet. Foto: Gamletrehus.no

Kilder:

Wikipedia.org – søkeord Adventkranz

Bergens tidende 28.11.1931, lest på nb.no

Aftenposten 27.11.1937, lest på nb.no

Schønberg-Erken, Henriette: Kjøkkenalmanakk 1939, 1938

Harstad, Strand og Stähr: Juleboka : håndbok for alle hjem, 1949

Molland,Vera: Helg og høytid i hjemmet, 1959

Hamar Arbeiderblad 24.11.1961, lest på h-a.no

Hamar Arbeiderblad 23.11.1972, lest på h-a.no

Vi driver også den populære Facebooksiden Gammeldags jul, der vi legger ut stoff om juletradisjoner

PS! Ønsker du å bli varslet når vi legger ut innlegg? Det er enkelt, registrer deg som følger på bloggen 👍 🙂

Gammeldags julepynt hos Gamletrehus.no

De siste par månedene har det ankommet store esker merket «vorsicht» og «fragile»  til butikken. Det betyr at årets kolleksjon av juletrepynt er i hus!

Dette er vår sjuende sesong med salg av julevarer i nettbutikken til Gamletrehus.no og i vår butikk i Villa Bergfall. Vi har spesialisert oss på kopier av original, gammel julepynt og vil at alt vi fører skal være i de opprinnelige materialene. Glitteret skal være av metall, englehåret skal være av glassvatt og kulene skal være av glass.

Bak kulissene – juletrepynten av glass munnblåses i gamle, restaurerte former. Til slutt males detaljer på for hånd.

Interessen for juletrepynt kommer fra Marit i Gamletrehus.no sin tidligere jobb på Norsk Folkemuseum. På julemarkedene der blir det laget tablåer i mange av husene i friluftsmuseet som viser julefeiring gjennom ulike tider og i ulike miljøer. På et museum må selvsagt alt være så tidsriktig som bare mulig, og opp gjennom årene har Marit samlet mye informasjon om julepyntens historie. Nå tilbyr vi gjennom Gamletrehus.no et stort utvalg julepynt for dem som liker den gammeldagse julen.

Vi fører juletrelys, lysholdere og englespill.
Nostaglgiske toppstjerner av glassperler og spir av glass er med i sortimentet.
Vakre glasskuler i mange varianter.

Hele årets kolleksjon av historisk juletrepynt finner du i nettbutikken hos Gamletrehus.no 

Vi driver også den populære Facebooksiden Gammeldags jul, der vi legger ut stoff om juletradisjoner

PS! Ønsker du å bli varslet når vi legger ut innlegg? Det er enkelt, registrer deg som følger på bloggen 👍 🙂