Flagg på juletreet

Hvorfor bruker vi flagg som juletrepynt og hvor lenge har vi gjort det? Kildene viser at dette er av vår eldste juletrepynt og at flaggene både har vært stridstema og et sterkt symbol.

Flagg på juletreet er høyst sannsynlig en skikk vi har innført fra vår nabo Danmark. På midten av 1800-tallet var Danmark i krig om områdene Slesvig og Holstein som da var danske, og en patriotisk bølge grep landet. Allerede i 1848 omtales bruken av to dannebrogsflagg som pynt i toppen av juletreet. 

Juletre pyntet med danske flagg og hovedsaklig spiselig pynt – med stork i toppen! Etter forbilde fra 1860-tallet. Fra Den Gamle By i Aarhus, Foto: Den Gamle By, gjengitt med tillatelse fra eier.

Den første kilden om bruk av flagg på juletreet i Norge er en novelle av Hanna Winsnes publisert i Folkevennen i 1862. Dette er en også en tidlig norsk skildring av et pyntet juletre:

Saa satte han treet på den firkantede Fod, der var malet grøn, og saa gik han ud efter Havetrappen. Paa denne steg han op, og fastbandt 3 Flag paa høie Stænger i Toppen af Træet, og Anne sprang med Hyssing og Sax imellem ham og Damerne, der bandt Voxlys paa Grenen. Saa blev der hængt gule og røde Æbler paa, og Kager i lange Næt og smaa Papirskurve. Rosiner og Mandler bleve trukne paa Traade og hang i lange Guirlander derimellem, og det hele saa nydeligt ud.

Noen år senere, i 1871, inviterte statsminister Georg Sibbern og frue familiene som arbeidet på godset Værnø kloster ved Moss til julefest. Gjestene ble ført inn i «julestuen» der det sto et stort juletre pyntet med flagg, lys og en mengde leketøy. Barna fikk plyndre juletreet og leketøyet som hang på det ble utdelt av vertinnen. En stor del av lekene var instrumenter, og det var ifølge referenten en stor glede å høre de små «musisere av alle krefter». I tillegg ble det utdelt klær til alle frammøtte og de ble traktert med mat og drikke.

Flagg til juletreet ble annonsert i norske aviser på 1800-tallet. Annonser fra Aftenposten 19.12.1874, Fredriksstad Tilskuer 13.12.1884 og Trondhjems Adresseavis 21.12.1893

Det norske flagget er 200 år i 2021, det har like lang historie som juletreet har i Norge – det første juletreet vi vet om ble pyntet i 1822. Flagget slik vi kjenner det i dag var i bruk som handelsflagg, mens marinen og festningene brukte et unionsflagg, vi var i union med Sverige. Fra 1844 ble den såkalte «sildesalaten» tatt i bruk, et norsk flagg med unionsmerke i firkanten øverst til venstre. Fra ca 1880 startet en folkebevegelse for bruk av det rene norske flagget uten unionsmerke, noe som ledet til at Stortinget gjorde et lovvedtak i 1893 som ble stoppet av kong Oscar II flere ganger før en ny flagglov trådte i kraft i 1899.

Norsk flagg med unionsmerke, også kjent som «sildesalaten». Foto: Norsk Folkemuseum, cc by-sa

Dermed ble flagget en politisk kampsak også på juletreet. Ved å velge å bruke enten sildesalaten eller det rene, norske flagget viste man hvor man sto i spørsmålet om norsk selvstendighet. Einar Gerhardsen skrev i «Unge år» at moren hans uten å tenke seg om hadde kjøpt unionsflagg. Far Gerhardsen hvilte middag mens treet ble pyntet, og da han våknet og så flaggene, rev han dem av treet og kastet dem rett i ovnen.

Juletreflagg som stridstema! Fra Christianssands Tilskuer 30.12.1894
Til venstre: Et av få fotografier av juletre som med sikkerhet kan dateres til 1800-tallet – vi er i 1897. I toppen er det stjerne i midten flankert av to flagg – det ene har tydelig unionsmerke. Lenger ned på treet er det også flagg fra andre land. Foto: Haffner, Vilhelm / Oslo Museum. CC CC0 1.0. Til høyre: Fotografiet viser både et rent norsk flagg og et flagg med unionsmerke. Her er det også en lenke med internasjonale flagg. Foto: L. Szacinski  / Oslo Museum, cc by-sa.
Til venstre: Juletrelysene tennes på et barnehjem i Oslo, antagelig i 1911. Her er treet pyntet med store splittflagg, nå er de ikke lenger bare i toppen av treet. Foto Wilse, Anders Beer / Oslo museum CC CC0 1.0 Til høyre: Lite juletre med splittflagg som girlander, foto fra ca 1930. Foto: Røisli, Sigurd Bernhard / Mjøsmuseet, cc by-sa
Juletreflagg med bilder av kong Harald og hans søstre er i dag ettertraktede samleobjekter. Etter alderen til Harald å dømme, må de være fra slutten av 1930-tallet. Foto: Sverresborg Folkemuseum, cc by-sa.

Norske flagg var veldig vanlig som julepynt i årene etter 1905 og i tiårene etter. Det ble et sterkt symbol under og etter andre verdenskrig. Flaggforordningen av 1941 regulerte bruken av det norske flagget: Flagging fra stang var tillatt, men ikke håndflagg, heller ikke bruk av flagg og flaggfarger på klær, dekorasjoner, varemerker, i reklame eller butikkreklame. Men flaggforordningen tillot bruk av norske flagg på juletreet i private hjem. I 1942 ble det forbudt å bruke røde toppluer – og å avbilde dem. Statspolitiet kom også med et forbud mot juleservietter som hadde norske flagg, nisser og nisseluer som motiv og fra julen 1942 var det også forbudt å bruke norske flagg på juletreet.

Bruk av flagg eller flaggfarger kunne få konsekvenser: Sanitetsvakten i Horten ble anmeldt for å ha pyntet med juletreflagg. Bokhandlere som solgte julekort som viste forbudte røde nisseluer fikk disse beslaglagt. I årene etter krigen hadde norske flagg på juletreet en sterk symbolverdi.

Juleselskap hos pastor Wisløff i krigsåret 1941. Det er norske flagg på juletreet, noe som var forbudt fra julen 1942. Foto: Delphin, Rigmor Dahl / Oslo Museum cc by-sa

Som vi har sett, var de tidlige flaggene mye større enn på dagens flaggirlandere og de kom i litt ulike varianter. Hvis du ønsker å pynte juletreet med inspirasjon fra tidligere tider, så har Gamletrehus.no fått designet utklippsark med flagg etter gamle modeller – store flagg, vimpler og splittflagg. Disse kan settes sammen til en girlander eller henges opp et og et.

Flaggarkene kan kjøpes her

Gamletrehus.no sine egne utklippsark med norske flagg. Flaggene klippes ut, brettes på midten og limes på tråd til en girlander, på en løkke hvis de skal settes opp et og et, eller på en pinne. Fås kun i nettbutikken hos Gamletrehus.no

KILDER:
24 låger til den danske jul – Den Gamle Bys lommebibliotek 6
Gerhardsen, Einar: Unge år
Digitaltmuseum.no for bilder
Norskfolkemusem.no om lovverk rundt julekort under andre verdenskrig
Stortinget.no om det norske flaggs historie
Aftenposten 19.12.1874
Christiansands Tidende 30.12.1894
Folkevennen (Kristiania : trykt utg.). 1862 Vol. 11
Fredriksstad Tilskuer 13.12.1884
Fædrelandsvennen 30.10.1942
Gjengangeren 6.4.1946
Indre Akershus Blad 16.12.1941
Moss tilskuer 30.12.1871
Norsk Tidend (London) 19.12.1942
Nybrott 4.11.1942
Trondhjems Adresseavis 21.12.1893

KORT OM FORFATTEREN
Jeg heter Marit Odden og driver til daglig Gamletrehus.no sammen med Roger Falldalen. Jeg jobbet i mange år med juletradisjoner ved Norsk Folkemuseum i Oslo, har skrevet mange artikler om emnet, og også bidratt i en rekke aviser og magasiner. I tillegg deltatt i flere radioprogrammer og i TV.

I julesesongen legger jeg ut stoff om juletradisjoner på min Facebookside «Gammeldags Jul» og er ansvarlig for det historiske julesortimentet i nettbutikken hos Gamletrehus.no.

Ikke følger av bloggen vår?
Bli gjerne følger og motta varsel hver gang vi legger ut nye innlegg..

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s