Flagg på juletreet

Hvorfor bruker vi flagg som juletrepynt og hvor lenge har vi gjort det? Kildene viser at dette er av vår eldste juletrepynt og at flaggene både har vært stridstema og et sterkt symbol.

Flagg på juletreet er høyst sannsynlig en skikk vi har innført fra vår nabo Danmark. På midten av 1800-tallet var Danmark i krig om områdene Slesvig og Holstein som da var danske, og en patriotisk bølge grep landet. Allerede i 1848 omtales bruken av to dannebrogsflagg som pynt i toppen av juletreet. 

Den første kilden om bruk av flagg på juletreet i Norge er en novelle av Hanna Winsnes publisert i Folkevennen i 1862. Dette er en også en tidlig norsk skildring av et pyntet juletre:

Saa satte han treet på den firkantede Fod, der var malet grøn, og saa gik han ud efter Havetrappen. Paa denne steg han op, og fastbandt 3 Flag paa høie Stænger i Toppen af Træet, og Anne sprang med Hyssing og Sax imellem ham og Damerne, der bandt Voxlys paa Grenen. Saa blev der hængt gule og røde Æbler paa, og Kager i lange Næt og smaa Papirskurve. Rosiner og Mandler bleve trukne paa Traade og hang i lange Guirlander derimellem, og det hele saa nydeligt ud.

Noen år senere, i 1871, inviterte statsminister Georg Sibbern og frue familiene som arbeidet på godset Værnø kloster ved Moss til julefest. Gjestene ble ført inn i «julestuen» der det sto et stort juletre pyntet med flagg, lys og en mengde leketøy. Barna fikk plyndre juletreet og leketøyet som hang på det ble utdelt av vertinnen. En stor del av lekene var instrumenter, og det var ifølge referenten en stor glede å høre de små «musisere av alle krefter». I tillegg ble det utdelt klær til alle frammøtte og de ble traktert med mat og drikke.

Flagg til juletreet ble annonsert i norske aviser på 1800-tallet. Annonser fra Aftenposten 19.12.1874, Fredriksstad Tilskuer 13.12.1884 og Trondhjems Adresseavis 21.12.1893

Det norske flagget er 200 år i 2021, det har like lang historie som juletreet har i Norge – det første juletreet vi vet om ble pyntet i 1822. Flagget slik vi kjenner det i dag var i bruk som handelsflagg, mens marinen og festningene brukte et unionsflagg, vi var i union med Sverige. Fra 1844 ble den såkalte «sildesalaten» tatt i bruk, et norsk flagg med unionsmerke i firkanten øverst til venstre. Fra ca 1880 startet en folkebevegelse for bruk av det rene norske flagget uten unionsmerke, noe som ledet til at Stortinget gjorde et lovvedtak i 1893 som ble stoppet av kong Oscar II flere ganger før en ny flagglov trådte i kraft i 1899.

Norsk flagg med unionsmerke, også kjent som «sildesalaten». Foto: Norsk Folkemuseum, cc by-sa

Dermed ble flagget en politisk kampsak også på juletreet. Ved å velge å bruke enten sildesalaten eller det rene, norske flagget viste man hvor man sto i spørsmålet om norsk selvstendighet. Einar Gerhardsen skrev i «Unge år» at moren hans uten å tenke seg om hadde kjøpt unionsflagg. Far Gerhardsen hvilte middag mens treet ble pyntet, og da han våknet og så flaggene, rev han dem av treet og kastet dem rett i ovnen.

Juletreflagg som stridstema! Fra Christianssands Tilskuer 30.12.1894
Til venstre: Et av få fotografier av juletre som med sikkerhet kan dateres til 1800-tallet – vi er i 1897. I toppen er det stjerne i midten flankert av to flagg – det ene har tydelig unionsmerke. Lenger ned på treet er det også flagg fra andre land. Foto: Haffner, Vilhelm / Oslo Museum. CC CC0 1.0. Til høyre: Fotografiet viser både et rent norsk flagg og et flagg med unionsmerke. Her er det også en lenke med internasjonale flagg. Foto: L. Szacinski  / Oslo Museum, cc by-sa.
Til venstre: Juletrelysene tennes på et barnehjem i Oslo, antagelig i 1911. Her er treet pyntet med store splittflagg, nå er de ikke lenger bare i toppen av treet. Foto Wilse, Anders Beer / Oslo museum CC CC0 1.0 Til høyre: Lite juletre med splittflagg som girlander, foto fra ca 1930. Foto: Røisli, Sigurd Bernhard / Mjøsmuseet, cc by-sa
Juletreflagg med bilder av kong Harald og hans søstre er i dag ettertraktede samleobjekter. Etter alderen til Harald å dømme, må de være fra slutten av 1930-tallet. Foto: Sverresborg Folkemuseum, cc by-sa.

Norske flagg var veldig vanlig som julepynt i årene etter 1905 og i tiårene etter. Det ble et sterkt symbol under og etter andre verdenskrig. Flaggforordningen av 1941 regulerte bruken av det norske flagget: Flagging fra stang var tillatt, men ikke håndflagg, heller ikke bruk av flagg og flaggfarger på klær, dekorasjoner, varemerker, i reklame eller butikkreklame. Julen 1941 skrev norske aviser at det var lov å bruke norske flagg på juletreet i private hjem. Før julen 1942 kom statspolitiet med et forbud mot juleservietter som hadde norske flagg, nisser og nisseluer som motiv.

Bruk av flagg eller flaggfarger kunne få konsekvenser: Sanitetsvakten i Horten ble anmeldt for å ha pyntet med juletreflagg, da det ble sett som en protest mot okkupasjonsmakten. Bokhandlere som solgte julekort som viste forbudte røde nisseluer fikk disse beslaglagt. Også i årene etter krigen hadde norske flagg på juletreet en sterk symbolverdi.

Juleselskap hos pastor Wisløff i krigsåret 1941. Det er norske flagg på juletreet. Foto: Delphin, Rigmor Dahl / Oslo Museum cc by-sa

Som vi har sett, var de tidlige flaggene mye større enn på dagens flaggirlandere og de kom i litt ulike varianter. Hvis du ønsker å pynte juletreet med inspirasjon fra tidligere tider, så har Gamletrehus.no fått designet utklippsark med flagg etter gamle modeller – store flagg, vimpler og splittflagg. Disse kan settes sammen til en girlander eller henges opp et og et.

Flaggarkene kan kjøpes her

Gamletrehus.no sine egne utklippsark med norske flagg. Flaggene klippes ut, brettes på midten og limes på tråd til en girlander, på en løkke hvis de skal settes opp et og et, eller på en pinne. Fås kun i nettbutikken hos Gamletrehus.no

KILDER:
24 låger til den danske jul – Den Gamle Bys lommebibliotek 6
Gerhardsen, Einar: Unge år
Digitaltmuseum.no for bilder
Norskfolkemusem.no om lovverk rundt julekort under andre verdenskrig
Stortinget.no om det norske flaggs historie
Aftenposten 19.12.1874
Christiansands Tidende 30.12.1894
Folkevennen (Kristiania : trykt utg.). 1862 Vol. 11
Fredriksstad Tilskuer 13.12.1884
Fædrelandsvennen 30.10.1942
Gjengangeren 6.4.1946
Moss tilskuer 30.12.1871
Trondhjems Adresseavis 21.12.1893

KORT OM FORFATTEREN
Jeg heter Marit Odden og driver til daglig Gamletrehus.no sammen med Roger Falldalen. Jeg jobbet i mange år med juletradisjoner ved Norsk Folkemuseum i Oslo, har skrevet mange artikler om emnet, og også bidratt i en rekke aviser og magasiner. I tillegg deltatt i flere radioprogrammer og i TV.

I julesesongen legger jeg ut stoff om juletradisjoner på min Facebookside «Gammeldags Jul» og er ansvarlig for det historiske julesortimentet i nettbutikken hos Gamletrehus.no.

Ikke følger av bloggen vår?
Bli gjerne følger og motta varsel hver gang vi legger ut nye innlegg..

Plantefarging

Å lære farging med naturmaterialer er noe som har stått på ønskelista til Marit i Villa Bergfall lenge. I oktober 2021 holdt Hamar Husflidslag kurs i plantefarging på Åker gård og da var muligheten der!

Det er mulig å lage mange vakre farger og nyanser med plantefarging. En av kursholdernes prøvesamling. Foto: Villa Bergfall

Siden vi var for sent i sesongen til å høste inn råvarer i naturen, ble det brukt ferdiglaget «konsentrat» fra tidligere i sommer, fargesupper oppbevart på flasker. Kurset tok for seg farging av ullgarn, det ble brukt norskprodusert 2-tråds garn fra Rauma.

For å få garnet til å ta til seg farge må det forbehandles med beising. Bildet til venstre viser prosessen, der alunpulver løses opp i vann før vått garn legges oppi og varmes opp til 90 grader. Det må ligge en time på denne temperaturen. Når garnet er beiset kan det brukes til farging med en gang, eller lagres og bløtlegges igjen før det farges. Til høyre er en av «fargesuppene» klare. Det våte, beisede garnet bør ha samme temperatur som suppen da det has oppi kjelen, så varmes vann og garn opp sammen. Foto: Villa Bergfall

Veldig mange planter gir fargestoffer. På kurset brukte vi løkskall, høymole, prikkperikum, reinfann, gullris og takrør. Mange av de innenlandske plantene gir gule eller grønne nyanser. For å få røde farger, har både krapprot og cochenillelus lenge vært importert til Norge. Vi testet også disse rødfargene. Et farget garn kan legges oppi et nytt fargebad og overfarges. Dette gir igjen nye farger. Prikkperikum overfarget med krapp ga for eksempel en fin, varm brunfarge.

Til venstre bløtlagt krapprot som gir en varmrød farge og til høyre knuste cochenillelus som gir en rødlilla farge. Det første badet gir kraftigst farge, men man kan fortsette å lage stadig svakere nyanser til alle fargestoffer i badet er brukt opp. Foto: Villa Bergfall

Kurset ga en introduksjon til plantefargingens verden og kunnskap til å kunne eksperimentere videre på egen hånd. Det er mye å utforske – et bad i jernvitriol vil mørkne farget garn, og det å legge samme garn i flere fargebad gir uendelige muligheter. Å farge grått og hvitt garn i samme bad gir forskjellige nyanser. Planen er å kjøpe inn garn, beise det og la det ligge til inspirasjonen kommer eller når den rette planten er klar for høsting!

Etter som helga gikk mot slutten ble det stadig flere fargenyanser å studere. Alle hesper ble merket med nummer, slik at vi holdt styr på hva som var farget i hvilke bad. Foto: Villa Bergfall

Ved å ta garnet ut av badet tidligere får man lysere nyanser, det ble blant annet mange fine varianter av krappfarget garn på kurset.

Etter kurset satt alle deltagerne igjen med en god del garn. Nå er det bare å finne ut hva som skal lages av dette, og om noe av det skal farges videre til nye farger eller nyanser. Foto: Villa Bergfall

Nå skal garnet som ble farget på kurset bli til skjerf, votter og luer gjennom vinteren. Til sommeren planlegges det nytt kurs der vi lærer å sanke og bruke ferske råvarer. Gleder meg allerede!

Program og aktører på Bygningsverndagene

Gamle hus er vel verdt å ta vare på. Bygningsverndagene vil vise hvordan. Her vil det være smeder, snekkere, dekorasjonsmaler, samt spesialister på gamle vinduer, gamle hager og tradisjonelle malingstyper.

Les mer «Program og aktører på Bygningsverndagene»

Foredragsprogram på Bygningsverndagene

Bygningsverndagene på Domkirkeodden 11. og 12. september er innholdsrike. Gå ikke glipp av vår foredragsrekke om piper og ildsteder, grunnmur, historiske kilder, restaurering av hagen på Sveinhaug, historiske stauder og restaurering av Villa Bergfall!

Les mer «Foredragsprogram på Bygningsverndagene»

Bygningsverndager i Hamar 2021

Lørdag 11. og søndag 12. september blir det bygningsverndager på Domkirkeodden, her får du svar på de aller fleste spørsmål om gamle hus! Villa Bergfall er medarrangør.

Les mer «Bygningsverndager i Hamar 2021»

Kostymeoppdrag – Anna i Ødemarka

Historien om Anna på Haugsetvollen ble en bestselger da Dagfinn Grønoset ga ut boka Anna i ødemarka i 1972. I år var det 10-årsjubileum for spelet om Anna, som Kopparleden teaterlag setter opp annet hvert år på Engerdal setermuseum. Marit Odden fra Villa Bergfall hadde i år ansvaret for kostymer på spelet for fjerde gang.

Les mer «Kostymeoppdrag – Anna i Ødemarka»