Bildet over: I hallen er det flere malte motiver av griff, et fabeldyr som er en krysning mellom en løve og en ørn. Forestillingene om griffer er mer enn fem tusen år gamle, og vesenet har vært symbol i flere kulturer men kanskje mest benyttet i gresk/romersk kultur (Foto: Frøyset/Norske Hjem)
Svært mye relatert til interiøret i Villa Bergfall er godt bevart. Spesielt gjelder dette den rike dekoren i hallpartiet, stedvis takdekor i flere rom samt opprinnelige brystninger og dører.
Villa Bergfall har en svært rik dekor – frihåndsdekor, sjablongdekor og strekdekor, på vegger, tak og bygningsdeler som trapper og dører. Det foreligger ingen registrering eller analyse og dekoren er ikke bemerket i SEFRAK registreringen fra 1978. Det vil derfor være en prioritert oppgave å få undersøkt dekoren nærmere med mål å få avdekket noen stiltilnærminger og ikke minst utførende dekoratører. Viktigst av alt er uansett å sikre samt bevare dekoren for ettertiden.
Bildet over: Detalj av frihåndsdekorasjon i finstuen (Foto: Gamletrehus.no)
Undersøkelser hittil bekrefter at dekoren har vært tilstede på 1920 tallet og følgelig er denne påført en gang mellom 1898 – ca 1920. Malerikonservator Jon Brænne antar, med bakgrunn i stil utrykket, at dekor kan være malt i 1902 – 1903. Arbeidet har nok en viss tilnæming til mellomeuropeiske idealer og det er ikke utenkelig at arkitekten Hagbarth Schytte-Berg har hatt et ord med i laget. Schytte-Berg hadde sin utdannelse fra Tyskland og i hans arbeider på denne tiden tegnet han også interiørdetaljer relatert til kirker og ikke minst var dette et fokus i hans jugendarbeider i Ålesund etter bybrannen i 1905.
I et lokalt perspektiv ble Hamar Jernbanestasjon på den tiden dekorert av en av en Norges viktigste teatermalere, Jens Waldemar Wang (1859-1926).
Jens Wang dekorerte jernbanerestauranten i forbindelse med ombyggingsarbeider på Hamar stasjon rundt 1920.. At restauranten ble dekorert av Wang var ingen tilfeldighet; han hadde dekorert flere hjem i Mjøsregionen. Han kan meget vel ha hatt en inndirekte innflytelse på arbeidet med Sverdrupsgate 1 (Villa Bergfall). I perioden 1910 – 1920 ble en rekke finere private hjem dekorert av omreisende dekoratører fra bl.a Tyskland. Det er følgelig en mulighet for at arbeidet ikke nødvendigvis er utført av omreisende dekoratører men at disse hadde en rådgivning til lokalt arbeide overfor norske malermestere.
Imidlertid er det nå sterke indikasjoner på at kunstmaler Ludvig Skramstad kan ha utført arbeidet. En person som i år fyller 100 år har opplysninger om at så kan være tilfelle. Både broren og faren til Ludvig Skramstad hadde malerbedrift i Hamar og dekorasjonsmaling var en del av malerbedrifters tjenester på den tiden.
Ludvig Skramstad var en svært talentfull kunstner når det gjalt naturealistiske motiver men fikk kritikk for liten evne til å fornye seg i takt med nye trender. Malerier og dekorasjonsmaling i Villa Bergfall har en høy kunstnerisk utførelse og det kan meget vel være Ludvig Skramstad som har utført de mer innfløkte kunstneriske arbeidene i samarbeide med andre malere som utførte sjablongdekorer.
Uansett, det skal bli spennende å forhåpenligvis få mer innsikt i dekorarbeidene i Villa Bergfall.
HALL/GALLERI /TRAPP 1 – 2 ETASJE
Fra repos mellom 1 og 2 etasje (Foto: Frøyset/Norske Hjem)
Parti av trappevinkel mot 2. etasje i hallen (Foto: Roger Falldalen)
Trappen i hallen fra 1 etasje via repos og mot andre etasje. Trappen er fortsatt like solid som når den ble bygd for over 115 år siden, dette forteller svært mye om kunnskaper og materialforståelse hos utøvende håndverkere (Foto: Frøyset/Norske Hjem)
Himlingen i hallens 2. etasje. Taksperrene hadde nøye utvalgt virke og holder derfor fortsatt stand etter over 115 år (Foto: Frøyset/Norske Hjem)
FINSTUE/SOVEROM
Himlingene i finstuen og ett soverom som tidligere var hagestue har en rik dekorering i himlingene. Det meste av denne dekoren er bevart.
Bildet over: Her sees deler av finstuen antagelig begynnelsen av 1930 tallet. Blomster er gjennomgående tema på linoleumsgulv, tapet, møbler, teppe, takdekor (Foto restaurert av Hedmarksmuseet)
Takparti i finstuen med omfattende blomsterranker fra overflødighetshorn. Dette gir en kirkeromsfølelse – frem til midten av 1920 tallet har det vært 4 engler i takpartiet som deretter ble overmalt som himmel med skyer, som i dag. Det er derfor spennende om det fortsatt befinner seg motiver bak malingslaget. (Foto: Frøyset/Norske Hjem)
Et annet takparti i finstuen som har en meget spesiell og vakker dekor bl.a med fabeldyr, blomster og frukt.Lampen kom til rette for ett par år siden, den kan sees på et bilde fra tidlig 1930 årene (Foto: Frøyset/Norske Hjem)
Parti fra himling finstue som viser det svært omfattende dekorasjonsarbeidet og fargesynergiene med den rikt profilertte taklisten med kraftige hulkillister (Foto: Frøyset/Norske Hjem)
Til jul blir finstuen pyntet med 2 historiske juletre -I finstua har vi julen 2015 pyntet det største juletreet med orginalpynt forbilde 1930 – 1960 og bordtreet tilknyttet en salonggruppe med forbilde fra ca 1890 – 1910. (Foto: Roger Falldalen – Villa Bergfall)
Parti fra finstua. Takhøyden er i underkant av 4 meter (Foto: Frøyset/Norske Hjem)
Fra soverom med østentema – himmelseng fra Java og statue fra Indonesia, treskjærerkunst på et høyt nivå (Foto: Villa Bergfall/Roger Falldalen)
Bildet over: Disse maleriene i de store hjørnemedaljongene er eneste innslag av nasjonalromantikk i dekoreringen – fjord, fjell, hav og skog. Hvem som har utført arbeidet er uvisst men det kan ha vært kunstneren Lars Jordet (venn av opprinnelig byggherre) eller kunstmaler Ludvig Skramstad (Foto: Gamletrehus.no)
NOEN DETALJER
Bildet over: Ulike illusjoner som utgjør et spennende og «levende» utrykk i dekoreringen (Foto: Gamletrehus.no)
Bildene over: Dørhåndtaket til venstre er i meget avansert utførelse og er å finne på de fineste 2 fløyede dørene i bygningen, merket med navn og nummer «Christiania Dørvriderfabrik 298A(?)». Dørthandtaket på bildet til høyre er også en fra samme fabrik og er å finne på alle vanlige krysspostdører i villaen. I 1864 ble Christiania Dørvriderfabrik (CDF) etablert. Bedriften regnes som forløperen til Trio som ble dannet i 1902 – og varemerket «Trio» ble registrert i 1908. Historien og produksjonen til CDF er lite kjent men det kan antas at de merket alle sine dørhåndtak og vridere. (Foto: Gamletrehus.no)
Bildet over: Overgang dørkasse til brystningen har et rikt trearbeide med høy kvalitet i den profilerte utførelse og sammensetning (Foto: Roger Falldalen)
Bildet over: Rekkverksprossene i hallen har en rik utskjæring og strekdekoren understreker linjene markant (Foto: Gamletrehus.no)
Bildet over: Denne type linoleumsbelegg finnes rester av i verandapartiet. Det er å håpe at det en gang i fremtiden er mulig å rekonstruere slike belegg og mønstre.. (Foto: Gamletrehus.no)
GRATULERER!
Keep up the GOOD WORK!
mvh
Knut Bakke
Stifter av HAMAR BYMUSEUM og formann i Venneforeningen
PS – lukter det tobakk i kjelleren fortsatt slik som det gjorde da jeg var gutt!
Takk skal du ha! Vel, lukter ikke tobakk i kjelleren men den hvite himlingen har en anelse gulbrun nyanse, så nå vet jeg hva det kommer av..:) Har du bodd i huset?
Flott Roger, spennende å følge med,gleder meg til fortsettelsen.
Takk Anni – skal legge ut mye stoff men sliter litt med å lære meg blogging… Mvh Roger
Fantastisk å se hvordan min bestefar bodde som barn. Selv er jeg meget interessert i verneverdige bygg . Er i dag rådgiver innen vvs for flere verneverdige bygg. Arbeider for tiden med Eidsvollbygningen og her er det flere paraleller.Gleder meg til å kunne se dette enestående byggverk.
Helt rått!
Er all dekor håndmalt?
Ja, alt er malt strekdekor, frihåndsdekor og sjablondekor på strie.. En mildt sagt stor dekorjobb i sin tid.
!END