Overflodstider

Nå bugner det av eple- og pærekart i hagen, men det som blir først modent, er kirsebærene. I år er det store mengder på treet vårt. Men hva gjør man med alle disse kiloene med bær?
Her var det bare å slå opp i gode, gamle Fogtdals matleksikon og lese kirsebæroppskrifter.

At tørre kirsebær

Selvsagt måtte jeg også lete litt i eldre kokebøker, og allerede i Hanna Winsnes kokebok fra 1845 finnes det kirsebæroppskrifter. For å bevare dem gjennom vinteren kan de tørkes:

Stilkene afpilles, men man maa vogte sig for at rive Bærrene itu, saa at Saften skulde komme ud. De
udbredes paa et Lagen paa et Bord eller Gulv, og ligger nogle Dage for at visne og skrumpne lidt. Derpaa lægges de paa Plader, der ere belagte med Papiir og indsættes i Bagerovnen Kl. 3 a 4 om Eftermiddagen, naar Brød er udtaget om Morgenen. De staae da Natten over, og skulde de ikke være tørre nok, saa maa de ikke derfor indsættes tidligere en anden Gang; thi de taale ikke stærkere Hede. De kunne heller tørres en Gang til, og da først indsættes om Aftenen. Imidlertid tages Papirerne med Bærrene paa af Pladerne, og ligge paa et Bord, til der atter bliver Leilighed til at tørre dem bedre.

Litt omstendelig med vedfyrt bakerovn, men dette må forsøkes på svak varme i elektrisk stekeovn en gang!

Høsting og matauk i gang – det er litt av en jobb å fjerne kirsebærsteiner.

Et uunnværlig redskap - steinfjerneren. Vet ikke hva jeg hadde gjort uten! Allikevel ble jeg grundig lei, og begynte å lete etter oppskrifter der steinene skulle være med. — Et uunnværlig redskap – steinfjerneren. Vet ikke hva jeg hadde gjort uten! Allikevel ble jeg grundig lei, og begynte å lete etter oppskrifter der steinene skulle være med.

Noe helt nytt for meg - kirsebærsteiner har kjerner. Da jeg skulle til med kirsebærsaft, ble en fjerdedel av steinene fjernet, tørket i ovn på 130 grader i 30 minutter, knekt (fant ut at tang fungerte best), og kjernen inni steinen ble spart på. Disse knuste jeg og tilsatte i safta. Og den ble god! Fryktet en emmen smak, men med ble frisk litt syrlig. — Noe helt nytt for meg – kirsebærsteiner har kjerner. Da jeg skulle til med kirsebærsaft, ble en fjerdedel av steinene fjernet, tørket i ovn på 130 grader i 30 minutter, knekt (fant ut at tang fungerte best), og kjernen inni steinen ble spart på. Disse knuste jeg og tilsatte i safta. Og den ble god! Fryktet en emmen smak, men den ble frisk og litt syrlig.

Selv om jeg ble ledd ut fordi jeg gjør ting litt gammeldags, er jeg storfornøyd med silestativet jeg fikk låne. Til og med i originalemballasje. Produsert av Sarpsborg metallindustri. — Selv om jeg ble ledd ut fordi jeg gjør ting gammeldags og tungvint, er jeg storfornøyd med silestativet jeg fikk låne. Til og med i originalemballasje. Produsert av Sarpsborg metallindustri.

For alle andre med overflod i hagen gjengir jeg en oppskrift der man får brukt ulike typer bær. Jeg lagde dobbel porsjon, og det ble ikke mer enn ni mellomstore glass. Denne ble overraskende god!

Alliansemarmelade

1 kg kirsebær

400 g bringebær

400 g rips

1 1/2 kg sukker

konserveringsmiddel

1. Skyll kirsebærene og ta ut steinene. Skyll bringebær og rips og kok dem i en gryte. Kok dem noen minutter eller til de begynner å safte seg. Mos bær og saft gjennom en sikt. Ha det tilbake i gryten.

2. Tilsett de utsteinede kirsebærene og sukkeret. La det koke på svak varme under jevnlig omrøring i ca. 20 minutter eller til marmeladen begynner å bli jven. Ta gryten av varmen og tilsett konserveringsmiddel i følge bruksanvisningen på emballasjen.

3. Hell marmeladen på rengjorte, varme glass og lukk dem med en gang.

Fra Fogtdals matleksikon, 1983, bind 7.