Stuepikens rom

Opp to etasjer via en smal trapp fra kjøkkengangen og tvers gjennom kaldloftet – der finner vi stuepikens rom. Vi har vært så heldige at vi har fått møte Marie, en av de siste stuepikene som bodde i huset. Hun jobbet her på 1930-tallet..

Arbeidet var tungt, men hun trivdes. Her var det var ordnede forhold, og ellers var det langt fra alle som hadde en jobb å gå til. Hun fortalte at: «.. det var litt ille de kaldeste nettene om vinteren da vannet i vaskevannfatet bånnfrøs på rommet!…»

Trapp opp til loftet. Den originale fargen er bevart på trinnene og på deler av rekkverket. Vi får litt av en jobb med å fjerne hvitmaling etter hvert.... — Trapp opp til loftet. Den originale fargen er bevart på trinnene og på deler av rekkverket. Vi får litt av en jobb med å fjerne hvitmaling etter hvert….

Dette jernvinduet er en av to vinduer i stuepikens rom

Glasset på denne krysspostdøren fra 1898 inn til rommet er malt med en grønn linoljemaling , vi håper å kunne fjerne malingen helt og synligjøre det opprinnelige gamle glasset

I folketellingen for 1900 bodde det to søstre på 17 og 19 år i huset, de står oppført som «tjenere». De var ikke her lenger i 1910, da folketellingen viser at det var en annen kokke og en annen stuepike bosatt i huset. Om disse jentene bodde på loftet og delte rommet, vet vi ikke. Man kan bare forestille seg arbeidsdagene, med alt av husarbeid, vasking og matlaging for en stor husholdning.

Vårt mål er å beholde dette rommer mest mulig autentisk fra byggeåret – det har en flott historie å fortelle!