Nylig kom vi over en helt spesiell historie om en adventsstake laget i 1942. Avisene begynte å skrive om adventskranser og gjøre denne skikken mer kjent på 1930-tallet, men under andre verdenskrig var det ikke så utbredt å tenne adventslys enda i Norge.  

I 1946 ble det publisert en kort tekst med en arbeidstegning og fotografier av en adventsstake i magasinet Urd. Lysestaken som beskrives er av en uvanlig type, men historien som antydes er vel så uvanlig og vakte mange spørsmål:

«I adventtiden 1942 satt arkitekt Simmelmann som fange på Falstad og var en meget hyppig gjest hos oss. Min kone snakket da ofte om at de burde se til å få konstruert en stake som var slik at den kunde benyttes for samtlige 4 adventsøndager. Hun hadde idéen men fikk Simmelmann til å tegne den slik hun ønsket den. I hemmelighet ble så laget to staker i fangeleiren og smuglet ut. Slik ble de første adventstakene til. H. H.» (Urd nr 23, 1946)

Hvem var personene som blir nevnt, arkitekt Simmelmann, signaturen H. H. og hans kone? Og hvordan i alle dager kunne en krigsfange i Falstad fangeleir være gjest i noens hjem? Med god hjelp fra Falstadsenteret har historien blitt belyst, men et stort spørsmål gjenstår.

Falstad – skolehjem og fangeleir

Først litt om Falstad. Under andre verdenskrig var det Norges nest største fangeleir, etter Grini, men før det var Falstad et skolehjem for gutter. Falstad Opdragelsesanstalt for vanartede guttebørn ble stiftet i 1895. Guttene hadde enten begått kriminelle handlinger eller de var blitt mishandlet eller forsømt av foreldrene. Skolehjemmet skulle gjøre dem til nyttige og hederlige borgere.

I 1941 ble deler av skolehjemmet beslaglagt av de tyske okkupasjonsmyndighetene og ble SS-Strafgefangenenlager Falstad. Den store murbygningen som hadde vært eslet til særavdeling på skolen huset nå krigsfanger. Både norske og utenlandske fanger satt på Falstad og det var transittleir til Auschwitz for mannlige norske jøder.

Det finnes ikke fullstendige registre, men det er beregnet at totalt var rundt 4500 fanger internert for kortere eller lengre tid på Falstad i perioden 1941-1945, ca 200 av dem var kvinner. En kilometer unna selve leiren, i Falstadskogen, ble så langt man kjenner til rundt 200 fanger henrettet. Det eksakte antallet vil antagelig aldri kunne bli dokumentert.

Skolehjemmet fortsatte sin drift gjennom hele krigen, på naboeiendommen Falstad nedre, også kalt «Øvregården».

Ekteparet Harstad og arkitekt Semmelmann

Falstadsenteret kunne umiddelbart identifisere signaturen H. H. fra saken i Urd som Hans Harstad, bestyrer av Falstad skolehjem. Det var hans kone Brynhild Harstad som hadde ideen til lysestaken.

Brynhild Harstad (1911-1989) var datter av en sløydlærer og hadde selv vokst opp på Falstad. Hun ble gift med Hans Harstad i 1932, han var da lærer på Falstad, og ble utnevnt til bestyrer i 1938. Ekteparet bodde i bestyrerboligen på Falstad nedre og var under krigen småbarnsforeldre. I perioder var leiren så full at noen fanger ble innkvartert i skolehjemmet. Ekteparet Harstad hadde omgang med fangene, de hjalp til å få levert brev og mat til dem og organiserte møter med slektninger av fangene med stor personlig risiko.

Mannen som tegnet lysestaken for Brynhild Harstad, var arkitekt Herman Semmelmann (1902-1980). Semmelmann var et av trondheimsgislene, en gruppe menn i ledende posisjoner som våren 1942 ble arrestert som reaksjon fra tyske okkupasjonsmyndigheter mot sabotasjehandlinger motstandsbevegelsen hadde utført i Midt-Norge. Trondheimsgislene ble innkvartert på skolehjemmet, og de hadde mulighet til å omgås familien Harstad og være gjester i bestyrerboligen. Et fotografiapparat som ble smuglet inn til en fange førte til at unik bildedokumentasjon av trondheimsgislenes tilværelse på Falstad er bevart for ettertiden.

Semmelmann ble løslatt i mai, men da det ble innført unntakstilstand i Trøndelag i oktober 1942 ble det igjen gjort gissel-arrestasjoner.

Tidlig om morgenen 7. oktober ble 10 uskyldige menn henrettet i Falstadskogen for å skremme befolkningen til lydighet. Henrettelsene ble kunngjort på radio allerede kvelden før. De 10 ble valgt ut fordi de var aktede borgere i Trondheim, som sonofre for sabotasjeaksjoner som var utført i Midt-Norge. I dagene som fulgte ble ytterligere 24 menn som var arrestert i forbindelse med sabotasje og motstandsarbeid henrettet i Faldstadskogen.

Med dette forferdelige bakteppet ble Herman Semmelmann fengslet på nytt 7. oktober, sammen med flere andre som heller ikke denne gangen var mistenkt for å ha gjort noe ulovlig. Med kunnskap om at vilkårlige henrettelser kunne skje, satt Herman Semmelmann i fangenskap gjennom adventtiden i 1942.

Herman Semmelmann ble løslatt fra sitt andre opphold på Falstad. Rett etter krigens slutt tok han sammen med andre tidligere Falstad-fanger initiativ til å få reist et minnesmerke i Falstadskogen, på retterstedet der «så mange av våre beste landsmenn har gitt sitt liv for gestapos grusomhet under voldsherredømmet i kampen for frihet og rett.» (Nordlands framtid 9.7.1945).

Adventsstaken fra Falstad

I fangenskap tegnet Semmelmann adventsstaken Brynhild Harstad hadde ideen til. La oss håpe det var en liten adspredelse for ham.

Lysestaken er av tre og består av fem deler, en fot, tre armer og et toppstykke. Armene byttes hver søndag i advent og blir til en lysestake for et, to, tre eller fire lys. Hans Harstad anbefalte i Urd å male den rød. På bildene ser det ut som det er brukt hvite lys, noe som var vanlig farge på adventslys i denne perioden.

Familien Harstad hadde tidligere satt fram en lysestake med et lys første søndag i advent, og en ny enkel lysestake for hver søndag, til fire lysestaker sto framme når man kom til fjerde søndag i advent. Brynhild Harstad ønsket en fleksibel lysestake, i stedet for å ha utente lys i adventsstaken de tre første søndagene i advent, slik vi er vant til i dag.

I andre kilder fra samme periode, dreier det seg stort sett om en adventskrans av granbar eller einer med fire lys. Det anvises som regel at kransen skal henges opp. Dette er den tidligste adventsstaken vi hittil har funnet opplysninger om.

Det er uvisst om denne modellen fikk større utbredelse, men en lignende variant ble presentert i Juleboka, utgitt i 1949. Det finnes ikke bevarte lysestaker av denne typen lagt ut verken på den norske eller svenske utgaven av Digitalt museum.

Ifølge teksten i Urd fra 1946 ble det i all hemmelighet laget to eksemplarer i fangeleiren som ble smuglet ut. Om disse fremdeles finnes, og om eventuelle eiere kjenner historien deres, vet vi foreløpig ingenting om. Kanskje har noen arvet dem og kjenner historien, kanskje er de borte og glemt.

I år er det 80 år siden Herman Semmelmann tegnet lysestaken for Brynhild Harstad. At vi kom over denne historien akkurat i år er en ren tilfeldighet, men med krig i Europa kjennes høsten 1942 og hendelsene på Falstad igjen ubehagelig nære.

Takk til Ingeborg Hjorth og Arne Langås på Falstadsenteret for opplysninger.

KILDER:
Urd nr 23 1946
http://www.falstadsenteret.no
HL-senteret: Norske leirer: Falstad
Wikistrinda – oppslagsord Herman Semmelmann
Hans Harstad: Hvordan tyskerne herjet med skoleheimene, artikkel blant annet publisert i Tidens krav 10.8.1945
Vær med og reis et verdig minnesmerke i Falstad-skogen, opprop blant annet publisert i Nordlands Framtid 9.7.1945

KORT OM FORFATTEREN
Jeg heter Marit Odden og driver til daglig Gamletrehus.no sammen med Roger Falldalen. Jeg jobbet i mange år med juletradisjoner ved Norsk Folkemuseum i Oslo, har skrevet mange artikler om emnet, og også bidratt i en rekke aviser og magasiner. I tillegg deltatt i flere radioprogrammer og i TV.

I julesesongen legger jeg ut stoff om juletradisjoner på min Facebookside «Gammeldags Jul» og er ansvarlig for det historiske julesortimentet i nettbutikken hos Gamletrehus.no.

Ikke følger av bloggen vår?
Bli gjerne følger og motta varsel hver gang vi legger ut nye innlegg..