Gjennom sommeren og høsten har Villa Bergfall gjennomgått store endringer utvendig. Valg og blanding av farger har vært en spennede prosess hvor bygningens fargehistorie har blitt lagt til grunn..
Vi har tidligere lagt ut innlegg om skrapejobben vi måtte gjøre før vi kunne begynne å male og hvordan kopier av den opprinnelige utsmykkingen nå er tilbake på fasaden. Å velge farger til eksteriøret har også vært en lang prosess.
Da villaen var nybygd i 1898 ble den behandlet med en transparent brun beis eller olje. I følge tidligere eiere så huset slik ut til midt på 1950-tallet, da hovedfargen ble dekkende rød. Opprinnelig var detaljer på huset framhevet med kontrastfarger.

Da vi begynte å åpne opp en innebygd veranda, fant vi også der den mørkegrønne fargen vi hadde skrapt fram på andre detaljer. I verandapartiet har den aldri blitt overmalt, så her hadde vi større felter som virkelig viste det opprinnelige utseendet. Vi bestemte oss for å gå tilbake til den opprinnelige dype, mørke grønnfargen og gjeninnføre de røde detaljene. Grønnfargen voldte en del prøving og feiling med blandingsforhold mellom ulike pigmenter, men til slutt traff vi.


Hovedfargen på fasaden ble et tema for mange drøftinger, revideringer, prøving og feiling. Vi vurderte å beholde den røde fargen omtrent som den var og vi så på muligheten for en brunfarge som kunne ligne på den opprinnelige, selv om den ville bli heldekkende og ikke transparent. Vi konsulterte litteratur om typiske fargevalg for periode og stil, og vi fant fram til mange foto av hus fra samme periode. Valget ble en mørk rødbrun farge, 50 % oksidrød og 50 % oksidbrun som vi synes passer til stilen og husets form.

Vinduene gikk fra å ha alle overflater malt i hvitt, til å bli malt i tre farger: På vindusrammene har vi valgt å bruke en lysere grønnfarge som kontrast. Denne fargen brukes også på dører og noen detaljer på fasade og utsmykking. Den lyse grønnfargen er basert på samme pigmenter som den mørke, men selvsagt i mye mindre mengder. Rødfargen er en ren jernoksidrød, som også er en bestanddel i fasadefargen.

Utfordringene har vært å være tro mot byggestilen, finne fargekombinasjoner vi selv ønsket å ha på fasaden og å ikke feige ut med for matchende, harmoniske og trygge fargevalg. Dragestilen hadde store fargekontraster og det har vi ønsket å føre videre.
Siden vi fargesetter linoljemaling selv, har vi hatt muligheten til å prøve og feile med farger og gjøre små justeringer. Særlig den mørke grønne fargen har vært et felt for eksperimentering, der blandingsforholdet mellom pigmentene stadig endret seg før vi landet på nyansen vi ville ha.
Der fargevalget var vanskelig, var vi aldri i tvil om hva slags maling vi skulle bruke. Huset er malt med Wibo linoljemaling. Etter å ha sett referanseprosjekter både i Norge og Sverige, prøvd malingen på detaljer utvendig og forhandlet den gjennom Gamletrehus.no i et par år, føler vi oss trygge på at vi har valgt en overflatebehandling som vil stå seg i mange år og være bra for treverket i huset.